Henrik Ibsen og Rosmersholm
1. Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.
20 mars 1828 ble en av Norges største dikter født. Henrik Ibsen ville senere få stor internasjonal betydning og tilslutt bli kalt den moderne dramaets far. Som sønn av den velstående forretningsmannen Knud Ibsen og Marichen Altenburg, ble oppveksten hans preget av farens stadige økonomiske uhell, som senere førte til at familien mistet sin formuen og måtte flytte fra skien. Etter hans konfirmasjon, startet han som læregutt ved et apotek. Om kveldene leste han til artium og han begynte å skrive sitt første skuespill. Catilina som var ferdig i 1850. Det samme året flyttet han til Christiania og begynte på Heltberg studentfabrikk.der han strøk i flere fag.
Ibsen ble tilbudt en stilling ved det norske teateret i Bergen av Ole Bull, som dramaforfatter i 1851, der han lærte mye om teater og dens prosesser. Han ble også kjent med Susannah Thoresen som senere ville bli hans kone i 1858. Årene fra 1957 - 1864 var ikke mye å skryte av. Det gikk dårlig for teateret og i -62 gikk teateret konkurs. Han fikk også mye dårlig kritikk for skuespillene. Som resulterte i et bittert syn på det norske samfunnet. Han bestemte seg for å reise til utlandet, for å få ny inspirasjon og gjenopplive hans litteratur. Han dro ned til Italia på reisestipend i 1864. Der skrev han noen av hans beste verker. Først ''Brand'' i 1866, en symbolsk tragedie om en prest krav til seg selv og hans omgivelser. Året etter skrev han et av hans mest kjente verk ''Peer Gynt''. Et opprør med nasjonalromantikken i Norge, der han prøvde å påpeke det realistiske og samfunnskritiske. Han var nå blitt til Skandinavias mest kjente forfatter og fikk Statens kunstnerlønn i 1866.
Ibsen startet sin karrière med å skrive romantiske og nasjonalromantiske tekster, men ble etter hvert mer opptatt av realismen, på samme tid som det moderne gjennombrudd startet i Norge. Hans verk ble mer preget av menneskets tankegang og samfunnets institusjoner. Ibsen er kjent for sine moderne, samfunnskritiske og tankevekkende verk, hvorav han hentet hans inspirasjon fra hans eget liv og oppvekst. Han blir beskrevet som innadvent og kunne til tider virke menneskefiendtlig. Som kan være et resultat av en ensom oppvekst all motgangen han opplevde oppigjennom årene. Etter William Shakespeare regnes Ibsen som den nest mest spilte dramatikeren i verden.
2.Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord. Bruk hyperlenker.
Det er vanlig å dele Ibsens forfatterskap inn i fire deler. Det historiske-, det borgerlige-, det psykologiske- og den symbolske- dramaet.
Et dukkehjem
Ibsen startet med å skrive historiske og nasjonalromantiske dramaer, ''Catilina'' (hans debutarbeid ) og Kongsemnet (hans store norske gjennombrudd), men dette forandret seg idet han flyttet til utlandet. Ibsen mente han kunne se Norge klarest på avstand. I 1873 kom Ibsens siste historiske drama, ''Keiser og Galileer''. Etterfulgte av ''Brand'' og ''Peer Gynt''. Nå ble han anerkjennelse som en av landets ledende forfattere og mottok kunstnerlønn. Han ble også mer opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet, spesielt iforhold til realismen og i 1877 ga han ut hans første samfunns drama, ''Samfundets støtter'' i 1877. Realismen var samfunnskritisk og hadde hverdagsmennesket i fokus, målet var å finne sannheten. Ibsen begynnte å skrive mer samfunnskritiske skuespill, også kalt samfunnsdramaer. Det var samfunns dramaene som gjorde han verdenskjent, med skuespill som ''Et dukkehjem'', ''Gjengangere'', ”En folkefiende” og ”Vildanden”. I disse skuespillene er det enkeltmenneskets som står i fokus og dens rett til å være seg selv, uten å måtte tilpasse seg samfunnets forventninger og fordommer. I 1891 skrev Ibsen blant annet ''Vildanden'' (1884) og ''Rosmersholm'' (1886) disse skuespillene viser en gradvis overgang fra det samfunnskritiske, realistiske problemdramaet til det psykologiske og symbolske dramaet. I den siste fasen i hans forfatterskap innledes med "Rosmerholm" (1886) og "Fruen Fra Havet" (1888). Her blir tekstene hans mer psykologiske og drømmeaktige og det kan være vanskelig å skille virkelighet fra fantasi. Denne fasen ble aldri like populær som hans andre. Man kan følge hans utvikling fra nasjonalromantisk dikting til samfunnsdiktning helt til han endelig fant sin egen stil, en fin blanding av ironi, metaforer og symbolikk.
Kolasj av Ibsens stykker
3. Hva innebærer ”den restrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke noen eksempler fra Rosmersholm til å vise hvordan metoden er tatt ti bruk. Maks 400 ord.
Den retrospektive metoden er en fortellerkunst som brukes blant annet i skjønnlitteratur og teater, med bakgrunn for en nåtid handling. Ibsen ble etterhvert kjent for å skrive i ''nåtid'' det som skjer i nåtiden, er hele tiden en konsekvens av noe som har skjedd før. et eksempel på dette er ''vildanden'', der fortiden blir avdekket gjennom dialogen i nåtiden. med andre ord får publikum innblikk i historien bak konflikten gjennom samtaler mellom karakterene som ikke har møtt hverandre på lang tid. Denne skrive måten var normalt tatt i bruk i realistiske og kritiske samtids dramaer fra realismen. Selv om det ikke var Ibsen som oppfant denne skrive måten er han ev av de meste kjente retrospektive forfatterne vi kjenner til. Han brukte det ofte i skuespillene sine og ente opp med sin egen versjon.
Vildanden
Ett eksempel på bruken av den retrospektive skrivemåten er skuespillet ''Rosmersholm''. Stykket handler om forskjellige menneskers skjebne som blir basert på politiske temaer, mystikk og kriminalitet. Eksempler på bruken av denne skrivemåten kan man se i hvordan stykket er satt opp på. Som nevnt tidligere er det karakterene som presenterer handlingene gjennom hendelser og dialog.Ibsen frigjorde seg fra all moralisme, debatt og diskusjon da han skrev skuespillet ''Rosmersholm''. Fra det øyeblikk var han mer interessert i å skrev mer om individuelle problemer, gjerne med innslag av symbolikk.
''Rosmerholm'' inneholder mye mystikk, et virkemidler sjeldent tatt i bruk av Ibsen, igjen hentet han fram det overnaturlige, som han ikke hadde brukt siden ''samfunnets støter''. og med dette skapte han en ekte natur mystikk, nesten en folkevise rundt tragedien. alt dette gjør Rosmersholm til Ibsens mest vakre og særegnede stykker.
Kilder:
http://ibsen.net/
Grip Teksten
