torsdag 16. oktober 2008

Troen på den vitenskapelig sannhet

1. Hvem mente hva?
Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.


Opplysningstidens ideer lagde grunnlaget for det moderne prosjektet, med andre ord det moderne samfunnet. Det ble lagt mer fokus på fornuft og vitenskap, og nye ideer om folkesuverenitet, folkestyre, religions- og ytringsfrihet og maktfordeling ble dannet.
Den moderne litteraturen skulle fokusere på feil i samfunnet og det som hindret mennesket fra å være fritt og selvstendig. Litteraturen skulle bevisstgjøre arbeiderklassen om situasjonene deres og forklare hvordan de kapitalistiske kreftene brukte folket.
Her er noen av de personene som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet:

John Locke mente at selv om mennesket blir formet gjennom miljøet og erfaringer, kan folk fremdeles forandes dersom de opplyses og utdannes. Når det gjaldt staten mente Locke at folkets måtte gi sitt samtykke til å bli styrt. Det var også staten oppgave å verne liv, frihet og eiendom. Hvis ikke staten gjorde dette hadde folket rett til opprør.

Jean-Jaecque Rousseau mente at alle mennesker var født frie, men det var bundet fast av samfunnets lenker. Folket måtte jobbe sammen for fellleskapet. Han er en av det mest kjente filosofene innenfor folkesuvereniteten.

François Voltaire sto for religionsfrihet og ytringsfrihet. Han mente at staten og kirken skulle stå separat, det geistlige skulle ikke på virke det verdslige og omvendt. Han mente at Gud skapte verden, men hadde ingen påvirkning på den lenger. Dette la grunnlaget for deisme, som senere utviklet seg til ateisme. Voltaire mente det var opp til selve mennesket, hvordan livet og verden skulle bli. Han sloss også for menneskerettigheter.

Denis Diderot skrev den franske Encyklopedi, sammen med Jean d'Alembert. Boken nektet publisering da den kom ut i 1751, på grunn av gudsbespottelse og ærekrenkelse av kongen. Men han så på boken som sitt livsverk og nektet og gi opp. Diderot mente at det første steg mot en bedre verden var kampen mot religiøs overtro.
Ludvig Holberg mente mente at det var fornuft som holdt samfunnet sammen. han kritiserte samfunnet gjennom reiser romanene sine. Gjennom verkene sine ville han at almenheten skulle bli opplyst og at det skulle være til nytte for samfunnet. Han ville ha fremskritt.

Henrik Wergeland brukte diktningen sin til å arbeide for at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet. Han prøvde å opplyse folket og brukte mye av sin tid på å sloss for ytringsfrihet.

Charles Darwin skrev ''Artens opprinnelse'' boken er en av verdens mest kontroversielle bøker noen gang skrevet. Boken fikk mange til å innse at mennesket har mulighet til å i utvikle seg gjennom erfaringer og kunnskap, at vi var ikke bundet av forutbestemte regler.

Hadde det ikke vært for disse mennene hadde vi ikke hatt det slik vi har det idag. Dagens velutviklet samfunn har blitt finjustert i flere århundrer, men perfekt er det ikke. Mennesket forandringer seg stadig vekk og derfor må samfunnet utvikle seg samtidig. Noe den amerikanske president valget er et bevis på. Her har vi et land som har lenge hatt både rasisme og diskriminering, og nå får de kanskje en svart president. Folket må aldri nøye seg med hvordan samfunnet er, det er alltid plass til forbedringer.

Nytt & Forbedret Særemne

I dag var det på tide med en liten oppdatering av skolebloggen. Dagens tema er særemne, jeg fant ut at det å skrive om kriminalfilmsjangeren er gått ut på dato. Tor Renberg derimot står stolt på alles tunge, spesielt etter filmatiseringen av ''Mannen Som Elsket Yngve''. Der Jarle Klepp er mannen som forelsker seg i Yngve og det er nemlig dette jeg vil fokuser på, livet til Jarle. Renberg har inntil nå, skrevet tre bøker som omhandler Jarle Klepp, mange vil kanskje si at han endelig har funnet sin nisje. ''Mannen som elsket Yngve'' kom ut i 2003 etterfulgt av ''Kompani Orheim'' i 2005, som forteller oss mer om livet til Jarle før Yngve epoken og i år kom ''Charlotte Isabel Hansen'', der vi møter Jarle som har blitt 25 år gammel og er litteraturstudent i Bergen.
Jeg vil skrive om hvordan Jarle utvikler seg fra liten unge til voksen man, hvis det idet hele tatt skjer.

Er du spent? Det er hvertfall jeg.