Sprogdebatt

Som tilhenger av P. A. Munch er strategien min å ta tak i behovet for en nasjonal identitet.
P. A. Munch var en romantiker og godt kjent med den norrøne litteraturen. Han ville at norsk landsmål skulle ta utgangspunkt i en ren dialekt med en basis i det norrøne språket. Munch ville skape et nytt norsk skriftspråk, fordi han mente at dansk med norske låneord ville ødelegge språket.
Man kan si at han tenkte likt som Aasen, som ikke ville fornorske dansken, men istedet laget noe nytt basert på alle norske dialekter. Likevel så ikke Munch noen grunn til å ta i bruke alle Norges dialekter, det ville bli rotete. Istedet ville han finne et av Norges reneste bygdemål, som lignet på norrønt.
Munch mente at nordmenn var sterkest i norrøn tid, derfor ville det være passende at de brukte norrønt som utgangspunktet. Det var på tide å gå tilbake til røttene for å finne seg selv. Det ville være den eneste måten for Norge å få et ordentlig skriftspråk og de som hadde lyst kunne bruke det som sitt normale skriftspråk. I motsetning til Aasen som mente at alle skulle bruke det nye landsmålet.

Bilde: Selvlagd

Fordypningsoppgave

Jeg har ikke helt gried å bli enig med meg selv, angående hva jeg vil skrive om.
Foreløpig er det mest lovende tema noe innen for krimsjangeren. Der jeg sammenligner tre bøker; en gammel klassisk norsk krim, en klassisk engelsk krim og en nyere norsk krim bok kanskje en som regnes som, typisk kiosk litteratur. Se hvordan bøkene og krim generelt har utviklet seg fra da til nå, men som sagt ingenting er blitt bestemt.