torsdag 4. desember 2008

Den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes kl. 11.

Henrik Ibsen og Rosmersholm

1. Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.

20 mars 1828 ble en av Norges største dikter født. Henrik Ibsen ville senere få stor internasjonal betydning og tilslutt bli kalt den moderne dramaets far. Som sønn av den velstående forretningsmannen Knud Ibsen og Marichen Altenburg, ble oppveksten hans preget av farens stadige økonomiske uhell, som senere førte til at familien mistet sin formuen og måtte flytte fra skien. Etter hans konfirmasjon, startet han som læregutt ved et apotek. Om kveldene leste han til artium og han begynte å skrive sitt første skuespill. Catilina som var ferdig i 1850. Det samme året flyttet han til Christiania og begynte på Heltberg studentfabrikk.der han strøk i flere fag.

Ibsen ble tilbudt en stilling ved det norske teateret i Bergen av Ole Bull, som dramaforfatter i 1851, der han lærte mye om teater og dens prosesser. Han ble også kjent med Susannah Thoresen som senere ville bli hans kone i 1858. Årene fra 1957 - 1864 var ikke mye å skryte av. Det gikk dårlig for teateret og i -62 gikk teateret konkurs. Han fikk også mye dårlig kritikk for skuespillene. Som resulterte i et bittert syn på det norske samfunnet. Han bestemte seg for å reise til utlandet, for å få ny inspirasjon og gjenopplive hans litteratur. Han dro ned til Italia på reisestipend i 1864. Der skrev han noen av hans beste verker. Først ''Brand'' i 1866, en symbolsk tragedie om en prest krav til seg selv og hans omgivelser. Året etter skrev han et av hans mest kjente verk ''Peer Gynt''. Et opprør med nasjonalromantikken i Norge, der han prøvde å påpeke det realistiske og samfunnskritiske. Han var nå blitt til Skandinavias mest kjente forfatter og fikk Statens kunstnerlønn i 1866.

Ibsen startet sin karrière med å skrive romantiske og nasjonalromantiske tekster, men ble etter hvert mer opptatt av realismen, på samme tid som det moderne gjennombrudd startet i Norge. Hans verk ble mer preget av menneskets tankegang og samfunnets institusjoner. Ibsen er kjent for sine moderne, samfunnskritiske og tankevekkende verk, hvorav han hentet hans inspirasjon fra hans eget liv og oppvekst. Han blir beskrevet som innadvent og kunne til tider virke menneskefiendtlig. Som kan være et resultat av en ensom oppvekst all motgangen han opplevde oppigjennom årene. Etter William Shakespeare regnes Ibsen som den nest mest spilte dramatikeren i verden.

2.Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord. Bruk hyperlenker.

Det er vanlig å dele Ibsens forfatterskap inn i fire deler. Det historiske-, det borgerlige-, det psykologiske- og den symbolske- dramaet.
Et dukkehjem
Ibsen startet med å skrive historiske og nasjonalromantiske dramaer, ''Catilina'' (hans debutarbeid ) og Kongsemnet (hans store norske gjennombrudd), men dette forandret seg idet han flyttet til utlandet. Ibsen mente han kunne se Norge klarest på avstand. I 1873 kom Ibsens siste historiske drama, ''Keiser og Galileer''. Etterfulgte av ''Brand'' og ''Peer Gynt''. Nå ble han anerkjennelse som en av landets ledende forfattere og mottok kunstnerlønn. Han ble også mer opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet, spesielt iforhold til realismen og i 1877 ga han ut hans første samfunns drama, ''Samfundets støtter'' i 1877. Realismen var samfunnskritisk og hadde hverdagsmennesket i fokus, målet var å finne sannheten. Ibsen begynnte å skrive mer samfunnskritiske skuespill, også kalt samfunnsdramaer. Det var samfunns dramaene som gjorde han verdenskjent, med skuespill som ''Et dukkehjem'', ''Gjengangere'', ”En folkefiende” og ”Vildanden”. I disse skuespillene er det enkeltmenneskets som står i fokus og dens rett til å være seg selv, uten å måtte tilpasse seg samfunnets forventninger og fordommer. I 1891 skrev Ibsen blant annet ''Vildanden'' (1884) og ''Rosmersholm'' (1886) disse skuespillene viser en gradvis overgang fra det samfunnskritiske, realistiske problemdramaet til det psykologiske og symbolske dramaet. I den siste fasen i hans forfatterskap innledes med "Rosmerholm" (1886) og "Fruen Fra Havet" (1888). Her blir tekstene hans mer psykologiske og drømmeaktige og det kan være vanskelig å skille virkelighet fra fantasi. Denne fasen ble aldri like populær som hans andre. Man kan følge hans utvikling fra nasjonalromantisk dikting til samfunnsdiktning helt til han endelig fant sin egen stil, en fin blanding av ironi, metaforer og symbolikk.

Kolasj av Ibsens stykker

3. Hva innebærer ”den restrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke noen eksempler fra Rosmersholm til å vise hvordan metoden er tatt ti bruk. Maks 400 ord.

Den retrospektive metoden er en fortellerkunst som brukes blant annet i skjønnlitteratur og teater, med bakgrunn for en nåtid handling. Ibsen ble etterhvert kjent for å skrive i ''nåtid'' det som skjer i nåtiden, er hele tiden en konsekvens av noe som har skjedd før. et eksempel på dette er ''vildanden'', der fortiden blir avdekket gjennom dialogen i nåtiden. med andre ord får publikum innblikk i historien bak konflikten gjennom samtaler mellom karakterene som ikke har møtt hverandre på lang tid. Denne skrive måten var normalt tatt i bruk i realistiske og kritiske samtids dramaer fra realismen. Selv om det ikke var Ibsen som oppfant denne skrive måten er han ev av de meste kjente retrospektive forfatterne vi kjenner til. Han brukte det ofte i skuespillene sine og ente opp med sin egen versjon.

Vildanden

Ett eksempel på bruken av den retrospektive skrivemåten er skuespillet ''Rosmersholm''. Stykket handler om forskjellige menneskers skjebne som blir basert på politiske temaer, mystikk og kriminalitet. Eksempler på bruken av denne skrivemåten kan man se i hvordan stykket er satt opp på. Som nevnt tidligere er det karakterene som presenterer handlingene gjennom hendelser og dialog.Ibsen frigjorde seg fra all moralisme, debatt og diskusjon da han skrev skuespillet ''Rosmersholm''. Fra det øyeblikk var han mer interessert i å skrev mer om individuelle problemer, gjerne med innslag av symbolikk.

''Rosmerholm'' inneholder mye mystikk, et virkemidler sjeldent tatt i bruk av Ibsen, igjen hentet han fram det overnaturlige, som han ikke hadde brukt siden ''samfunnets støter''. og med dette skapte han en ekte natur mystikk, nesten en folkevise rundt tragedien. alt dette gjør Rosmersholm til Ibsens mest vakre og særegnede stykker.


Kilder:
http://ibsen.net/
Grip Teksten

torsdag 16. oktober 2008

Troen på den vitenskapelig sannhet

1. Hvem mente hva?
Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.


Opplysningstidens ideer lagde grunnlaget for det moderne prosjektet, med andre ord det moderne samfunnet. Det ble lagt mer fokus på fornuft og vitenskap, og nye ideer om folkesuverenitet, folkestyre, religions- og ytringsfrihet og maktfordeling ble dannet.
Den moderne litteraturen skulle fokusere på feil i samfunnet og det som hindret mennesket fra å være fritt og selvstendig. Litteraturen skulle bevisstgjøre arbeiderklassen om situasjonene deres og forklare hvordan de kapitalistiske kreftene brukte folket.
Her er noen av de personene som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet:

John Locke mente at selv om mennesket blir formet gjennom miljøet og erfaringer, kan folk fremdeles forandes dersom de opplyses og utdannes. Når det gjaldt staten mente Locke at folkets måtte gi sitt samtykke til å bli styrt. Det var også staten oppgave å verne liv, frihet og eiendom. Hvis ikke staten gjorde dette hadde folket rett til opprør.

Jean-Jaecque Rousseau mente at alle mennesker var født frie, men det var bundet fast av samfunnets lenker. Folket måtte jobbe sammen for fellleskapet. Han er en av det mest kjente filosofene innenfor folkesuvereniteten.

François Voltaire sto for religionsfrihet og ytringsfrihet. Han mente at staten og kirken skulle stå separat, det geistlige skulle ikke på virke det verdslige og omvendt. Han mente at Gud skapte verden, men hadde ingen påvirkning på den lenger. Dette la grunnlaget for deisme, som senere utviklet seg til ateisme. Voltaire mente det var opp til selve mennesket, hvordan livet og verden skulle bli. Han sloss også for menneskerettigheter.

Denis Diderot skrev den franske Encyklopedi, sammen med Jean d'Alembert. Boken nektet publisering da den kom ut i 1751, på grunn av gudsbespottelse og ærekrenkelse av kongen. Men han så på boken som sitt livsverk og nektet og gi opp. Diderot mente at det første steg mot en bedre verden var kampen mot religiøs overtro.
Ludvig Holberg mente mente at det var fornuft som holdt samfunnet sammen. han kritiserte samfunnet gjennom reiser romanene sine. Gjennom verkene sine ville han at almenheten skulle bli opplyst og at det skulle være til nytte for samfunnet. Han ville ha fremskritt.

Henrik Wergeland brukte diktningen sin til å arbeide for at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet. Han prøvde å opplyse folket og brukte mye av sin tid på å sloss for ytringsfrihet.

Charles Darwin skrev ''Artens opprinnelse'' boken er en av verdens mest kontroversielle bøker noen gang skrevet. Boken fikk mange til å innse at mennesket har mulighet til å i utvikle seg gjennom erfaringer og kunnskap, at vi var ikke bundet av forutbestemte regler.

Hadde det ikke vært for disse mennene hadde vi ikke hatt det slik vi har det idag. Dagens velutviklet samfunn har blitt finjustert i flere århundrer, men perfekt er det ikke. Mennesket forandringer seg stadig vekk og derfor må samfunnet utvikle seg samtidig. Noe den amerikanske president valget er et bevis på. Her har vi et land som har lenge hatt både rasisme og diskriminering, og nå får de kanskje en svart president. Folket må aldri nøye seg med hvordan samfunnet er, det er alltid plass til forbedringer.

Nytt & Forbedret Særemne

I dag var det på tide med en liten oppdatering av skolebloggen. Dagens tema er særemne, jeg fant ut at det å skrive om kriminalfilmsjangeren er gått ut på dato. Tor Renberg derimot står stolt på alles tunge, spesielt etter filmatiseringen av ''Mannen Som Elsket Yngve''. Der Jarle Klepp er mannen som forelsker seg i Yngve og det er nemlig dette jeg vil fokuser på, livet til Jarle. Renberg har inntil nå, skrevet tre bøker som omhandler Jarle Klepp, mange vil kanskje si at han endelig har funnet sin nisje. ''Mannen som elsket Yngve'' kom ut i 2003 etterfulgt av ''Kompani Orheim'' i 2005, som forteller oss mer om livet til Jarle før Yngve epoken og i år kom ''Charlotte Isabel Hansen'', der vi møter Jarle som har blitt 25 år gammel og er litteraturstudent i Bergen.
Jeg vil skrive om hvordan Jarle utvikler seg fra liten unge til voksen man, hvis det idet hele tatt skjer.

Er du spent? Det er hvertfall jeg.

torsdag 18. september 2008

Sprogdebatt

Som tilhenger av P. A. Munch er strategien min å ta tak i behovet for en nasjonal identitet.
P. A. Munch var en romantiker og godt kjent med den norrøne litteraturen. Han ville at norsk landsmål skulle ta utgangspunkt i en ren dialekt med en basis i det norrøne språket. Munch ville skape et nytt norsk skriftspråk, fordi han mente at dansk med norske låneord ville ødelegge språket.
Man kan si at han tenkte likt som Aasen, som ikke ville fornorske dansken, men istedet laget noe nytt basert på alle norske dialekter. Likevel så ikke Munch noen grunn til å ta i bruke alle Norges dialekter, det ville bli rotete. Istedet ville han finne et av Norges reneste bygdemål, som lignet på norrønt.
Munch mente at nordmenn var sterkest i norrøn tid, derfor ville det være passende at de brukte norrønt som utgangspunktet. Det var på tide å gå tilbake til røttene for å finne seg selv. Det ville være den eneste måten for Norge å få et ordentlig skriftspråk og de som hadde lyst kunne bruke det som sitt normale skriftspråk. I motsetning til Aasen som mente at alle skulle bruke det nye landsmålet.

Bilde: Selvlagd

torsdag 4. september 2008

Fordypningsoppgave

Jeg har ikke helt gried å bli enig med meg selv, angående hva jeg vil skrive om.
Foreløpig er det mest lovende tema noe innen for krimsjangeren. Der jeg sammenligner tre bøker; en gammel klassisk norsk krim, en klassisk engelsk krim og en nyere norsk krim bok kanskje en som regnes som, typisk kiosk litteratur. Se hvordan bøkene og krim generelt har utviklet seg fra da til nå, men som sagt ingenting er blitt bestemt.